Gratis behandling til en av dine pasienter

Dersom du som lege ønsker at en av dine pasienter som virkelig trenger det og som selv vil, skal bli røykfri – er jeg villig til å gi vedkommende gratis behandling (kun en pasient fra hver lege) – for å vise hvor effektiv denne behandlingen er.

Gratis behandling

Det eneste jeg vil ha er et skriv fra deg (som lege) hvor du anbefaler din pasient å bli røykfri, og oppgir hva årsaken er. La pasienten få dette skrivet med seg til meg når vedkommende kommer til behandling.

Røyking / snusing – mental eller fysisk avhengighet?

Vi har med jevne mellomrom fått høre at røyking er like vanskelig å slutte med som f.eks. heroinavhengighet. Mange snusere som tidligere har sluttet å røyke forteller meg at snusavhengigheten faktisk er vanskeligere å kvitte seg med enn røyken.

Noen definerer stoffavhengighet som et sterkt innarbeidet atferdsmønster som er karakterisert ved gjentatt selvtilførsel av et stoff i mengder som utløser forsterkende psykoaktive virkninger, og store vanskeligheter med å oppnå frivillig langvarig opphør av slik bruk, selv om brukeren er sterkt motivert til å stoppe.

Nikotinavhengighet

På 60-tallet ble det fastslått at nikotin var vanedannende, altså ikke en avhengighet. Utover på 70-tallet ble det imidlertid konstatert at daglig tobakksbruk ble knyttet til nikotin-avhengighet. I 1988 uttalte den amerikanske helsedirektøren at de farmakologiske og atferdsmessige prosesser som bestemmer nikotinavhengighet, er lik de som forårsaker avhengighet til stoffer som kokain og heroin.

Jeg skal ikke her komme inn på nikotinets virkning på sentralnervesystemet (som er avhengig av både hastigheten nikotinet tilføres og hvilket nivå som oppnås). Heller ikke abstinenssyndromet som oppstår når man stopper tilføring etter lang tids bruk.

Jeg ønsker istedenfor å belyse noen interessante observasjoner jeg har gjort basert på mer enn 6000 timers behandling av røykere og snusere som ønsket å slutte. Disse observasjonene indikerer at avhengigheten styres av mentale mekanismer, selv om abstinenssyndromet kan fremkomme som ganske fysiske.

Hypnose adresserer den mentale avhengigheten – kombinert med betydelig erfaring har derfor min metode en suksessrate som er ca. 500% høyere enn ved nikotin-erstatningspreparater.

Flyreiser – røyking forbudt!

Frem til siste halvdel av 80-tallet var det lov å røyke om bord på fly. Dette var dermed altså ikke noe problem for en nikotin-avhengig røyker. Så ble det innført røykeforbud om bord (Widerøe 1986, Braathens Safe og SAS 1988). Etter hvert ble vi vant med at på fly var det ikke mulig å røyke. Det var et ikke-tema. Hva så med avhengigheten? Hva med de som ikke kunne klare seg mer enn noen få timer uten å tilføre kroppen en ny dose med nikotin?Røyking forbudt på fly

Jeg spør alltid mine røykende pasienter om hvordan de opplever det å sitte på et fly i 5, eller 10 timer uten å kunne ta seg en røyk. Røykere som til daglig sliter med å være uten røyk i mer enn noen få timer, som får abstinenser og blir ukonsentrerte når de blir sittende lenge i et møte, eller er i et selskap hvor det er vanskelig å snike seg ut for å ta en røyk.

De samme menneskene forteller meg at de kan sitte 5-10 timer på et fly uten problemer. Det å være uten røyk er problemfritt for dem i en slik setting. Så hvorfor oppstår ikke røykesuget i løpet av disse timene på flyreisen, når de ville fått et røykesug dersom de satt tilsvarende antall timer i et møte? Hva med den fysiske avhengigheten? Tar den hensyn til hvor man er, eller hvilken situasjon man befinner seg i?

En god natts søvn

Ekspertpanel fra National Sleep Foundation forteller at i snitt sover aldersgruppen 26-64 år 7-9 timer pr. natt. Dette går greit uten røyk. Det er få røykere som røyker om natten. Noen gjør det fordi de likevel våkner, men de våkner ikke for å ta seg en røyk. De samme røykerne får problemer dersom de befinner seg i en situasjon i våken tilstand hvor de er forhindret fra å røyke i mer enn noen få timer. Da blir de urolige og rastløse. Kroppen forteller at det er på tide med påfyll. Men å sove i 7-9 timer uten at kroppen krever påfyll er altså mulig. Tar fysisk avhengighet hensyn til om man er våken eller sover? Er man fysisk avhengig når kroppen klarer seg fint uten tilførsel av det avhengighetsskapende stoffet i 7-9 timer?

Morgenrøyken best

De fleste som røyker forteller at de synes morgenrøyken er den beste. Ofte sammen med en kopp kaffe, eller te. Noen røyker med det samme de står opp (som oftest er dette røykere som røyker 15 pluss sigaretter pr. dag). andre venter til etter morgenstellet.

Morgenrøyk med kaffe

Gjennom behandlingen som gjøres på klinikken er det ok å røyke frem til siste dag – som er behandlingstime nr. 3 (noen ganger nr. 2). Det betyr at når de kommer til meg for behandling den siste dagen, altså bare noen timer før de skal bli røykfri, så har de fremdeles lyst på sin morgenrøyk. Så gjennomføres den siste behandlingen (det er denne som får dem røykfri). Når de er ferdige med siste timen er det helt vanlig at man ikke har lyst på røyk lenger. Og når de våkner dagen etter den siste behandlingen, er lysten på den tidligere kjærkomne morgenrøyken forsvunnet. Ville det vært mulig å oppleve en slik endring på bare 24 timer, dersom man var fysisk avhengig?

A

Avvikende røykemønster

Noen røykere jeg har hatt har hatt et ganske så atypisk røykemønster. Det kan være at de ikke røyker på jobb, fordi det er ulovlig, eller fordi men ikke ønsker at kolleger skal vite at man har denne uvanen. Det betyr at de er ganske mange timer uten røyk. Jeg har til og med hatt røykere som ikke har røykt mens de har vært på jobb i Nordsjøen. Da er man altså uten røyk i 2 uker. Men så snart de kommer hjem fra 2 uker på jobb, er det røyking i 3 uker, til man skal ut på jobb igjen. De klarer ikke å la være å røyke i de 3 ukene de er hjemme. Er man fysisk avhengig når man kan gå 2 uker uten å ha abstinenser?

Påstand

Min påstand er at røyking og snusing i all hovedsak har mentale aspekter ved sin avhengighet. All min erfaring tilsier dette. Jeg har jobbet mer enn noen andre i Norge de 11 siste årene med å hjelpe røykere (og snusere) til å bli nikotinfri.

Vårt ubevisste sinn (som bl.a. styrer alle vaner og uvaner) utgjør 95% av det totale sinn. Det vil si at fornuft og viljestyrke, som er en del av det bevisste sinnet, bare utgjør 5%. Da sier det seg selv at det er på det ubevisst plan vi må jobbe – det er der vi må oppnå endringer. Og det er akkurat det denne metoden gjør. Alt som skjer i løpet av behandlingen har som oppgave å omprogrammere det ubevisste sinnets forhold til denne uvanen.

Jeg har hjulpet røykere (og snusere) fra alle samfunnslag – politikere, kjendiser, leger (ja faktisk), toppledere, studenter, politi, kriminelle, advokater, psykologer osv.

VitaKode